|
Vanlige spørsmål og svar som jeg svarer på ut fra min kunnskap og erfaringer med yoga/poweryoga:
- Hvorfor er Vinyasa yoga blitt så populært?
- Hva skiller Vinyasa yoga fra andre yogaretninger?
- Hvem kan trene Vinyasa yoga?
- Ved ubehag under trening, skal man unngå yoga da?
- Kan man gjøre feil?
- Hvordan kan man jobbe skadeforebyggende med Poweryoga?
- Hvorfor er det så viktig med nedvarming?
- Når skal man være forsiktig?
- Hvordan forbereder man seg best for yogapraktikk?
- Profesjonalitet og pris på yogakurs
Svar på spørsmål:
1. Hvorfor er Vinyasa yoga blitt så populært?
- Jeg vil enkelt si at det er fordi flere og flere får øynene opp for denne fantastiske måten å jobbe med og forholde seg til kropp, tanke og sjel på. I dagens moderne samfunn preges mange av en stresset hverdag med impulser fra så mange hold at både kropp og sjel reagerer med ulike sykdomssymptom som angst, stivhet i ledd og muskler, problem med fordøyelsen, migrene m.m. Jeg mener mennesket ikke er skapt for denne fremmedgjøringen som vårt samfunn utsetter oss for og Vinyasa yoga er en treningsmetode som kan hjelpe til å samle og styrke både kropp, tanke og sjel. Dette gjør at mange raskt opplever endringer både i kropp og bevissthet i møte med Poweryoga. Holistisk trening og tenkning er blitt en mangelvare i vesten og dette er vi i ferd med å oppdage og gjøre noe med. Vinyasa yoga er også en treningsmetode flere toppidrettsutøvere har oppdaget og benytter som et supplement i treningen fordi den vektlegger fokus, pusteteknikker, balanse, fleksibilitet og smidighet samtidig som den styrker muskulaturen.
2 . Hva skiller Vinyasa yoga fra andre yogaretninger?
Vinyasa yoga er en fysisk og dynamisk type yoga som springer ut fra den samme klassiske yogatradisjon som de andre formene for fysisk yoga. Den jobber mye med å styrke kroppen og gjøre den mer smidig og utholdende, kun ved hjelp av kroppen og uten hjelpemidler. En sentral tanke i vinyasayoga er at kroppen må bygges opp gradvis. Ta ett skritt om gangen for å oppnå flyt, styrke, balanse, smidighet og fokus. Blikkfokus og pusteteknikker er en aktiv del av vinyasayoga. Den skiller seg fra klassisk Hathayoga ved at den er flytbestemt. Man lenker de ulike kroppsposisjoner/asanas sammen med en flytsekvens/vinyasasekvens som kalles hunden og med pusteteknikk som en rød tråd gjennom treningen, noe som gir yogien/yoginien en følelse av at man beveger seg som i en dans; den ene bevegelsen går inn i den andre. Man jobber mye med kroppen som utgangspunkt for å foredle kropp, tanke og sjel og det sies at Vinyasa yoga kanskje er den yogaretningen som er best tilpasset det moderne vestlige menneske. Den har ikke smidighet som viktigste mål, men at individet skal oppnå maksimal kraft, frihets- og vitalitetsfølelse. Andre retninger innen yoga har større fokus på det meditative aspektet ved yoga, (Kundaliniyoga) eller at man bruker mange hjelpemidler/redskaper i treningen (Iyengaryoga/møbelyoga). Man finner yogaformer som er svært atletiske og tøffe og som er strukturert i serier som for eksempel Ashtangayoga og Bikramyoga- sistnevnte er noe mildere.
3. Hvem kan trene Vinyasa Yoga
I utgangspunktet kan alle trene vinyasayoga fordi den har det enkelte individ som utgangspunkt. Man jobber kun med egen kropp og det behøves ikke noe ekstrautstyr. Man forholder seg til seg selv og de forutsetninger man har i møte med de ulike øvelsene. På mine kurs har jeg hatt kvinner og menn, tenåringer og pensjonister, veltrente og utrente- som alle har trivdes med treningsformen og på ulike plan hatt utbytte av den. Det viktige er å lytte til seg selv, sin egen kropp og jobbe med og ikke mot kreftene. Mange opplever å bli kvitt årelange plager ved regelmessig utøvelse av vinyasayoga.
4. Noen kan oppleve ubehag under treningen. Skal man unngå yoga da?
Nei, heller tvert om. Yoga er kanskje den treningsformen som mest effektivt skiller ut slaggstoff, gifter, regulerer stoffskifte og setter fart på fordøyelsen. Disse prossessene settes i gang under treningen og reaksjoner som hodepine, svimmelhet og kvalme kan komme som et resultat av denne utskillelsen. Andre igjen opplever aldri ubehag. Kosthold, livsstil og kroppstype/blodtype har ifølge yogisk filosofi innvirkning på kroppen og opplevelsen av behag/ubehag under trening. Noen har rett og slett mer slaggstoff å kvitte seg med en andre på grunn av sin livsstil og vil derfor være mer utsatt for slike fysiske reaksjoner. Andre har enkelt nok et sensitivt sanseapparat i forhold til kroppslige endringer og merker lett kroppslige endringer. Noen opplever det vi i yogaen kaller ”emotional release”, en følelsesmessig utladning og da ofte under avpenningsdelen mot slutten. Den enkelte kan kjenne på følelser som sorg, glede eller sinne alt etter hva den bærer på av opplevelser og erfaringer. Vi er alle ulike og opplevelsene i møte med yoga vil derfor også være individuelle. Uansett er alle disse opplevelsene positive og til det beste for kropp og sjel, selv om det kan oppleves utfordrende der og da. Ved regelmessig trening av yoga/poweryoga vil de kroppslige opplevelsene av ubahag raskt opphøre. Det er viktig i denne sammenheng å påpeke at yoga alri skal gjøre vondt. Man må utfordre seg for å komme videre i sin yogiske prosess men alltid lytte til kroppens signal. En regel er at det kan godt murre litt, men det skal ikke gjøre vondt. Gå da et skritt tilbake og modifiser øvelsene eller hvil fremfor å presse kroppen ytterlig.
5. Kan man gjøre feil?
Ja, det kan man. Derfor bruker jeg mye tid på teknikk og riktig plassering av kroppen i de ulike asanas for å unngå overbelastning av ledd og muskler. Teknikk har mye å si for opplevelsen av yoga. Små korrigeringer og tilpasning til den enkelte kan utgjøre store forskjeller hva gjelder utbytte av øvelsene. Likevel vil jeg vektlegge at om man lytter til kroppen og tar hensyn til dets signaler underveis er sannsynligheten for å gjøre feil mye mindre. Mange vil litt for mye og har en tendens til å presse seg for hardt når de først står på matten noe som desverre forverrer heller enn å balansere opp og rette på svakheter og ubalanser.
- Vondt i skuldrene kommer som et resultat av at man ”henger” på skuldrene i stående hund og ellers i hundesekvensen vinyasa. Her er det viktig å trykke godt i fra med hendene og strekke aktivt gjennom armene og skuldrene.
- Vondt i håndleddene. Mange har svake handledd som et resultat av vår moderne livsstil. Igjen vil hundesekvensen utfordre denne svakheten og mange opplever ømme håndledd. Ta pauser og massèr håndleddene og roter hendene. Fortsett å trene solhilsen og bygg opp styrke i underarmsmuskulaturen. Forsøk å tenke at det er positivt og et tegn på at en muskelgruppe er i ferd med å våkne til live og bli brukt riktig. Mange med reumatisme i hender og handledd er blitt bedre og uten verk ved regelmessig trening. Yoga har også vist seg å være effektivt mot Reynolds syndrom (fryser lett i fingrer, føtter og nese og får følelsesløse og hvite fingrer ved frost) fordi blodsirkulasjonen øker ved regelmessig trening.
- Vondt i korsryggen. Er du plaget med kroniske smerter eller lettere ryggproblem er det lett å gjøre feil i hundesekvensen vinyasa og særlig i oppadgående hund. Det er viktig å sette knærne i gulvet og stramme sete og magemuskler for å unngå svai i korsryggen. Bøy på knærne i stående posisjoner. Ved hensynsfull og regelmessig trening vil problemet raskt bedres.
- Vodt i knærne. For svake eller skadde knær er solhilsenen kjempefin fordi man strekker og spenner både fremside og bakside av lår i tillegg til benhinner og leggmuskler. Tenk at du skal holde føttene parallelle hele veien og hundesekvensen vil raskt balansere opp svakheter.
- Vondt i nakke. Se rett frem eller ned(fokuspunkt/drishti) i trianglene og tenk bevisst på å slappe av i kjeve, hals og nakke i de ulike stående asanas. Unngå skulderstående og plogen og benytt alternative stillinger under nedvarming. Forsøk å ha fokus på å slappe helt av i nakken i død manns stilling.
6. Hvordan kan man jobbe skadeforebyggende med Vinyasa yoga?
Man må til enhver tid ta utgangspunkt i seg selv, sin egen kropp og egne forutsetnigner under treningen. Presses kroppen for mye og blir utsatt for øvelser den ikke er moden for, kan det i verste fall medføre skader. Tanken om å trene seg opp gradvis og i kroppens egen takt er avgjørende for skadeforebygging. Å ta det rolig, kjenne etter hvor langt man kan gå i de ulike øvelsene og ikke minst; hold fast ved treningen. Tren regelmessig og la kroppen venne seg til treningsformen og dermed gi den anledning til å gi slipp på spenninger og ubalanser som kan ligge lagret i kroppens ledd, muskulatur, nervesystem og indre organ. Mange idrettsgrener bruker yoga i treningen for å redusere skader, øke prestasjonsevnen og gi mental stimulans.
7. Hvorfor er det så viktig med nedvarming?
Nedvarming er avgjørende for yogatreningen og må aldri hoppes over. Den gjør at kroppen får roe seg ned og gir ledd, muskler, indre organ, sanser og nervesystem mulighet til å slappe av og bygge opp motsandskraft. Kroppen trenger hvile og å komme i balanse etter hard trening for å få ny energi. Man får jevnet ut eventuelle fysiske ubalanser og stoffskiftenivået blir bestemt.
8. Når skal man være forsiktige?
Poweryoga skal i prinsippet passe alle, nettopp fordi man går ut fra seg selv og sine egne forutsetninger i treningen og at man gradvis bygger seg opp ut fra eget utgangspunkt. Det er likevel visse forhold i livet man må tenke over og ta forhåndsregler for når man trener yoga:
- Er du forkjølet er det individuelt hvordan det oppleves å trene yoga. Noen føler de ulike asanas og pusteteknikkene løser opp tette neser og bihuler, øker lungekapasiteten og dermed bedrer forkjølelsen. Jeg mener at man skal holde seg rolig ved feber og sykdom. Hvile er mer verdifullt enn aktivitet for kroppen når den er syk. Men avspennigsteknikker og noen pusteteknikker kan være både beroligende og behagelige. Det er individuelt hva man føler og opp til hver enkelt å gjøre det som oppleves best.
- Gravide kan i prinsippet gjøre øvelsene frem til 3- 4 måned, men unngå alle hopp. Deretter bør man være forsiktig med inverterte posisjoner og vridninger/rotasjoner av overkroppen. En viktig regel er uansett å lytte til kroppen og ikke gjøre noe som oppleves ubehagelig.
- Kvinner som menstruerer kan oppleve ubehag i noen asanas, f.eks. plogen eller skulderstående. I så fall er det å finne alternativ stillinger som oppleves bedre. Personlig opplever jeg at menstruasjon blir mindre smertefull og varer kortere ved trening av Poweryoga.
- Personer med høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og overvekt bør ta visse hensyn. Har man høyt blodtrykk er det viktig å ikke holde pusten men passe på å ha dyp pust og gjerne ta et ekstra pust ved behov. Holde blikkfokus og heve blikk og hode i opp/ned stillinger. Stillinger som plogen og skulderstående bør ikke gjøres av sterkt overvektige, men alternative stillinger finnes og er fine og effektive for disse.
- Kontakt lege eller spesialist dersom man er nyoperert eller har sterke låsninger i nedre del av ryggsøylen før man starter å trene yoga.
Når det er sagt og man får ”go” til å trene, kan flere lidelser bli raskt bedre med regelmessig og hensynsfull trening av Poweryoga.
9. Hvordan forbereder man seg best for yogatrening ifølge yogisk filosofi?
Mange tror at man må gi opp røyking, alkohol, bli vegetarianere og leve helt asketisk hvis man skal begynne med yoga. Det er ingen holdepunkt i yogisk filosofi for slike påstander. Yoga handler heller om måtehold eller evnen til å finne den gyldne middelvei og behandle hele individet og omgivelsene med respekt. Ahimsa/ikke-vold er en sentral tanke i yoga som handler om å behandle seg selv og sine omgivelser med ydmyhet og respekt- det være seg både tobente, firbente og naturen. Strever man etter å etterfølge denne tanken har man et fint utgangspunkt i møte med yoga og livet ellers.
Finn en rolig og trygg plass og forsøk å ikke bli forstyrret. Gjør deg utilgjengelig den tiden du vil ha til egentrening. I følge yogisk tradisjon skal man vaske kroppen, klippe og rense neglene før man trener. Yoga praktiseres på tom mage. Det betyr ikke at man skal være sulten, men at man venter 2-3 timer etter et måltid før trening. Ta gjerne en frukt eller en brødskive en time før, men ingen tunge måltid. Har man full mage blir blodtilførselen til kroppen mindre fordi kroppen er opptatt med å fordøye maten. I tillegg oppleves det ubehagelig under treningen med mye mat i fordøyelsesorganene.
Lytt til kroppen og de signal den gir deg under treningen. Yoga skal aldri gjøre vondt, det kan godt murre litt, men en gylden regel er at om du kjenner en stikkende smerte må du øyeblikkelig gå tilbake og finne en modifisert posisjon. Stress ikke kroppen inn i en stilling. Ta ett skritt i gangen og tenk ahimsa. En asana/stilling består av tre deler; gå inn i den, bli i den og gå ut av den. Tenk gradvis styrking av kropp og sinn og la det ta sin tid.
Morgentrening er best fordi det setter standarden for hvordan dagen din skal bli. Man får i gang sirkulasjonen i kroppen og kommer i en sinnsstemning/mindset som påvirker din innstilling i møte med omverdenen resten av dagen.
Det er viktig med nedvarming og avspenning. Å la kroppen og sinnet få hvile etter stående og sittende posisjoner, og lade opp med ny energi i møte med resten av dagen. Tren ikke yoga uten en avslutningsdel.
10. Hvordan vet jeg at kursene som annonseres er profesjonelle og hva koster de?
Det finnes ikke noe norsk sertifiseringssystem av yogainstruktører og det finnes få solide utdanningssystemer av yogainstruktører her til lands. Yogaskolen i Oslo er den eneste jeg kjenner til som virkelig er flinke og har lang fartstid. Det finnes imidlertid et internasjonalt sertifiseringsprogram for yogaistruktører som jeg ligger under i forbindelse med min utdanning som poweryogalærer i Stockholm. Det finnes mange ulike yogaretninger og like mange instruktører av varierende kvalitet. Mange er veldig dyktige. Den beste måten å finne ut om en instruktør er profesjonell er ved å lytte til ”jungeltelegrafen” , hva sier venner, kollegaer og bekjente om kursene- snakk med flere. Spør også den enkelte instruktør om de har noe utdanning men det er ikke nødvendigvis avgjørende for kvaliteten. Du kan finne en instruktør som er utdannet men som har trenet yoga i kanskje 2-3 år. Det er viktigere hvor lenge de har praktisert yoga og hvordan de forholder seg til det yogiske tanke- og kroppssystemet. Kvaliteten på en instruktør avhenger mye av erfaring og egentrening over tid og hvor langt vedkommende har kommet i sin yogiske prosess- uten at sistnevnte er noen målbar enhet. Noe annet som tydeliggjør kvaliteten på en instruktør er i hvor stor grad teknikk og kunnskap vektlegges i formidlingen av yoga.
Prisnivået varierer veldig. I byer er det vanlig med en timepris mellom kr. 100-175,- Et kurs på 8 ganger kan koste alt fra kr. 1000 – 2500,-
På midre steder kan prisnivået være noe lavere, men ikke alltid.
| 