|
Klikk på en av linkene for å lese mer, eller scroll nedover.
Yogaens opprinnelse
12 ganger Yoga
Hva er Vinyasayoga?
Hvem er Vinyasayoga bra/mindre bra for?
Hva bør man tenke på i utøvelsen av Asanas/yogastillinger
Menneskesinnets natur
Hva er meditasjon?
Å være bevisst/bevissthet
Åndedrettet/ pranayama vektlegges sterkt i yoga
Mennesket er energi
Hva er Prana?
Chakrasystemet
Yogaens opprinnelse
Yoga er et ca. 5000 år gammelt kropps- og tankesystem. Den er vitenskapelig oppbygd og handler om å føre sammen og forene kropp, sjel og sinn. Tanken er at når disse tre element jobber i samklang og er i harmoni, har man oppnådd den ypperste tilstand et menneske kan oppleve. Yoga handler ikke om religion eller å gi avkall på noe selv om den springer ut fra den hinduistiske tradisjonen. Den ligner en naturvitenskap som bygger utelukkende på personlige oppdagelser og egne erfaringer. Det yogiske system bygger på naturvitenskaplige erfaringer og innsikter om hvordan man bevisst, prosessuelt og suksessivt arbeider med seg selv med den hensikt å foredle kropp og sinn. Målet er å oppnå fullkommen helse ved å overkomme kroppslige, mentale og åndelige hindringer. Mange av de yogiske innsikter kommer fra verdens eldste og største sivilisasjonskultur; Indus- Saraswati kulturen, som holdt til i Indusdalen i grenselandet mellom Pakistan og India. Det er den eneste kulturen man ikke finner spor etter vold eller krig mellom mennesker. Ahimsa, som betyr ikke-vold, var en viktig rettesnor i denne kulturen som hadde sterke idèer om hvordan vi fugerer som mennesker, i samfunn og hva som kreves for at vi skal utvikle oss til å få mest ut av det potensiale som ligger i hvert enkelt menneske og i det miljø vi eksisterer i. 12 ganger Yoga
- Yoga er kunnskapen å leve på grunnlag av kunnskapen om livet.
- Yoga er en metodologi utviklet med det formål å skape en treningsform for hele mennesket. Det er en metafysisk metode som gir større klarhet i menneske og dets potensiale.
- Yoga handler om å leve et liv i balanse, ved å styrke kropp, tanke og sjel.
- Yoga er et kropps- og tankesystem som er 5000 år gammelt.
- Yoga er et sivilisasjonssystem som stammer fra Indusdalen, den eneste kulturen i historien som ikke har tegn til vold i seg. Ahimsa/ikke-vold var en viktig rettesnor i dette samfunnet og handler om å jobbe med kraften og ikke mot.
- Yoga er en tilstand og en måte å være på både på og utenfor matten.
- Yoga handler om å være i presens; her og nå.
- Yoga er erfaring over tid, det å forstå at ulike innsikter tar tid å nå.
- Yoga er å trene og arbeide med seg selv.
- Yoga er en tanke om at mennesket er et energetisk vesen, alt er og styres av energi. Mennesket en del av denne energien, det praniske mennesket.
- Yoga er en av 6 tankeskoler i indisk filosofi, som kalles Darsana- en måte å se på.
- Yoga betyr å forene, å føre sammen, på sanskrit. Man skal forene kropp, sjel og sinn.
- Yoga er å vokse åndelig. Det har ingenting med religion å gjøre. Det handler om å være i kontakt med seg selv og at du kjenner deg trygg og ”jorda”. Om du ikke trives i ditt eget selskap, vil så andre gjøre det? Yoga er å ta ansvar for seg selv, du velger selv det livet du lever.
Hva er Vinyasayoga?
Vinyasayoga er en fysisk og dynamisk type yoga. Den er flytbestemt og styrke, bevegelighet, pust, fokus, smidighet og balanse jobber i samklang. Det handler om å styrke kroppen og gjøre den mer smidig og utholdende. En sentral tanke er at kroppen må bygges opp gradvis; ta ett skritt om gangen. Blikkfokus og pusteteknikker er viktig. Man lenker de ulike kroppsposisjoner/asanas sammen med en flytsekvens/vinyasasekvens som kalles hunden og med en unik pusteteknikk, Ujjayi-pust, som en rød tråd gjennom treningen, noe som gir yogien/yoginien en følelse av at man beveger seg som i en dans; den ene bevegelsen går inn i den andre. Man jobber med kroppen som utgangspunkt for å foredle kropp, tanke og sjel og det sies at vinyasayoga kanskje er den yogaretningen som er best tilpasset det moderne vestlige menneske. Den har ikke smidighet som viktigste mål, men at individet skal oppnå maksimal kraft, frihets- og vitalitetsfølelse.
Hvem er Vinyasayoga bra/mindre bra for?
Yogaretningen skal i prinsippet passe alle, nettopp fordi man går ut fra seg selv og sine egne forutsetninger i treningen og at man gradvis bygger seg opp ut fra eget utgangspunkt og tempo. Det er likevel visse forhold i livet man må tenke over og ta hensyn til når man trener yoga:
- Gravide kan i prinsippet gjøre øvelsene frem til 3- 4 måned og deretter unngå noen posisjoner som f.eks. rotasjoner/vridninger av overkroppen, inverterte /opp-ned posisjoner. Uansett er det viktig å lytte til kroppens signaler og kjenne hva som gjør godt/mindre godt og ut fra det ta hensyn til seg selv og være sin egen måleenhet. Man skal aldri utvide og utfordre sin yogapraktikk når man er gravid, heller vedlikeholde muskler og trening av bekkenbunn, pusteteknikker og avspenning. Unngå alle hopp fra du vet at du er gravid. Tenk at du ikke skal gjøre noe du ikke kunne før du ble gravid.
- Menstruerende kvinner kan oppleve ubehag i noen stillinger, i så fall er det bare å unngå disse og erstatte øvelsene med modifiserte eller erstattende posisjoner. Personlig opplever jeg ikke ubehag i noen stillinger men dette er individuelt og viktig å ta hensyn til.
- Personer med høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og overvekt bør ta visse hensyn. Har man høyt blodtrykk er det viktig å ikke holde pusten men passe på å ha dyp pust og gjerne ta et ekstra pust ved behov. Holde blikkfokus og heve blikk og hode i opp/ned stillinger.
- Kontakt lege eller spesialist dersom man er nyoperert eller har sterke låsninger i nedre del av ryggsøylen før man begynner med yoga.
Hva bør man tenke på i utøvelsen av Asanas/yogastillinger
Asanas betyr ”å sitte” på sanskrit og har til hensikt å lære oss å sitte avspent og med god holdning slik at vi i fremtiden kan sitte lenge og konfortabelt i meditasjon. Asanas er derfor en forberedelse til meditasjon, til å oppnå mental og åndelig balanse og kontroll. Tanken er at det mentale og det fysiske må samspille og at vi må lære oss å porsjonere ut vår energi etter formålet. Denne innsikt vil ifølge yogisk tradisjon komme etterhvert som man utøver yoga regelmessig og er ikke ment å inntreffe i første møte med yoga.
Utgangspunktet for asanas er å ha ulike teknikker som plasserer den fysiske kroppen i ulike posisjoner med den hensikt å kultivere bevisstheten, avspenthet, styrke, konsentrasjon og meditasjon. Man trenger også asanas for å styrke kroppen for å holde ved like muskulatur, skjelett og sørge for at oksygenopptaket i kroppen er optimalt og ikke minst for å balansere insulinet.
Noe av det viktigste i de ulike asanas er å holde kroppen og ryggraden rett og rank. Mange asanas er designet for å styrke muskulaturen i nedre del av ryggraden for dermed å gjøre oss rettere og sterkere i ryggraden. Et ordtak sier at man må styrke kroppen for at sinnet skal få ro. Alle asanas står i forhold til hverandre; for hver bevegelse finnes det en motbevegelse og alle har til hensikt å gjøre at vi kan stå, sitte, springe og ligge på et mer kvalitativt vis.
Det viktigste i asanas er å tenke på holdningen, pusten og blikkfokus. Videre er det viktig å lytte til kroppen og jobbe med og ikke mot kroppens utgangspunkt. En treningsøkt skal inneholde en begynnelse, ett midtparti og en avslutning- for å oppnå helhet og balanse.
Menneskesinnets natur
Patañjali sier i Yoga Sûtras at det mennesklige sinn preges av sinnets vekslinger og skiftninger, det trenger å bli temmet. Sutraene presenterer yoga på en forståelig og systematisk måte anses av mange som kilden til yogisk forståelse. Den ble trolig nedtegnet ca. 400 år f.kr. Yoga defineres i disse tekstene som et opphør av sinnets vekslinger og skiftninger. Yoga er derfor et verktøy til å roe ned og kanalisere denne ”hyperaktiviteten” utelukkende mot en gjenstand og holde den rettet dit uten å bli distrahert. I denne sammenheng blir sinnet ofte i andre yogiske skrifter sammenlignet med apens sinn/monkeymind. Analogien er at et utrenet sinn hopper som en ape fra gren til gren uten å stanse opp. Yogatrening er en anstrengelse for å rette sinnet mot ett fokus for å berolige og stabilisere ”den ville apen”.
Hva er meditasjon?
Meditasjon/Dhyana er det syvende trinnet i den åttefoldige veien. Det handler om å tømme sinnet for tanker gjennom å konsentrert holde seg i nået, i øyeblikket, gjennom en metode eller en aktivitet. Målet er å komme i kontakt med sitt autentiske selv/ ”sitt sanne jeg” og styrke sinnet, roe ned tankevirksomheten og forbedre kvaliteten på alt man gjør, tenker og føler. Videre kan man si at meditasjon er flere dimensjoner av tankevirksomhet, det handler om å reflektere.
Å være bevisst/bevissthet
Å være bevisst er å være tilstede her og nå. Med yoga kan man trene seg opp til et høyere bevissthetsnivå som gjør at man kan leve mer og sterkere fordi man er mer tilstede i det som skjer i livet til enhver tid. Mange lever i fremtiden eller fortiden og tenker at det er hendinger tidligere i livet og fremtidige begivenheter som er avgjørende for den livskvalitet de har nå. I følge yogisk tenkning vil man med et øket bevissthetsnivå gjøre gode og bedre valg, her og nå, som igjen vil påvirke omgivelsene og fremtiden på en positive måte. Om man er bevisst eller ikke, tydeliggjøres ved hvor godt hjernen, nervesystemet og kroppsmassen tar inn inntrykk, bearbeider informasjon for så å sette det ut i livet, i praksis.
Åndedrettet/ pranayama vektlegges sterkt i yoga
Pranayama betyr kontrollert pusteteknikk. På sanskrit betyr prana vital energi og ayama betyr kontrollert kraft. Pranayama innehar mange ulike teknikker der de alle har til hensikt å la pusten flyte gjennom de 7 chakrasentrene for å blokkere for og løse opp i negativ energi. Teknikkene øver også hjernen til konsentrasjon og blir således et forberedende stadium til meditasjon. Pusten er bindeleddet mellom kroppen og sjelen. Det sies også at i pausen mellom inn- og utpust kan man få en smakebit av evigheten. Patanjalis Yoga Sûtra vektlegger pranayama som en av de viktigste veiene til lykke, innsikt, kraft og sjelelig frigjørelse.
Pusten er en av de mest grunnleggende fysiologiske prosesser i kroppen og nesten alt i kroppen står i forbindelse med den. Å lære seg å puste riktig er avgjørende for å ha god helse og livskvalitet. Når man puster korrekt får blodet mer oksygen som gir ny livskraft til våre indre organ samtidig som de blir renset. Ved å puste rolig og dypt oppnår man en mental tilstand av ro og fred. Jo dypere pust, jo roligere sinn. Vi kan si det så enkelt at pust er liv. Vi puster for å leve. Blir vi bevisst vår pust og gjør den mer kvalitativ, kan vi leve mer.
Diafragmatrening er en viktig del av yogisk pust. Vi kan kalle diafragma for innpustmuskelen og er en av de sterkeste musklene i kroppen. Et spedbarn puster instinktivt og naturlig med diafragmaet, det kan du se ved å observere barnet når det sover. I løpet av livet blir ofte pusten grunnere og overflatisk og kan forsterke en tilstand av stress og uro. Ved feilaktig pust blir ikke nervecellene, nevronene, fullt ut mettet. Diafragmaet kan trenes opp til å bli sterk og kraftfull slik at vi kan utnytte vår pust maksimalt ved hjelp av riktig teknikk både på inn- og utpust. Ved korrekt innånding skjer en slags massasje av indre organ i magen. Diafragmaet som er formet som en nedovervendt kuppel beveger seg da nedover, flater seg ut og masserer b.l.a. leveren- i det blod føres til organet for etterpå å bli presset ut ved hjelp av utpust. Puster man med diafragmaet blir man roligere til sinns, øker sirkulasjonen (både blodgjennomstrømning og forbrenning) samt øker konsentrasjon, fremmer slaggutførsel og er bra for de indre organene.
En mye kjent teknikk er Ujjayi-pust- såkallt aktiv utånding. På sanskrit betyr Uj å ekspandere, jayi betyr vinning/opphøyelse. På engelsk kalles teknikken victorious breath som fanger opp det etymologiske i ordet. Å lære seg pusteteknikken er som å lære seg poweryogaens språk og i yogatradisjonen sies det at når vi lærer oss å kontrollere pusten kan vi kontrollere sinnet. Ujjayi-pust oppnås ved å snevre sammen halsområdet langt bak i svelget som når man hvisker eller skal blåse dugg på et speil, bare med munnen lukket. Man vil høre lyden inne i hodet og på den måten vite at man har funnet den distinkte ujjayi-lyden. På utpust bruker man mage og bukmuskler til å trekke magen innover og litt oppover mot ryggraden. Når man puster inn fokuseres det på øvre del av magen, diafragmaet og at man utvider nedre del av brystkassen fremover, utover og bakover. På den måten vil lungenes kapasitet bli maksimalt utnyttet. Med Ujjayipusten aktiveres pustemuskelen/diafragmaet, syreopptaket i kroppen økes, indre organ stimuleres og konsentrasjonen økes og styrkes. I kombinasjon med asanas er Ujjayi-pust et komplett verktøy til å jevne ut ubalanser, bli utholdende og sterk, oppnå økt balanse, smidighet og bevegelighet og rense indre organ og kroppen fra urenheter og gifter.
Går man et skritt videre med Ujjayi-pusten kan man integrere bandhas/kroppslåser. Kroppslås betyr en muskulær kontraksjon/sammendragning og benyttes for å fokusere konsentrasjonen og stimulere varme og kontrollere prana. Det er en komplisert muskeltrening og det tar flere år å beherske ulike bandhas. Et eksempel på en kroppslås er Mula bandha som oppnås ved å spenne og løfte den perineale muskelen /mellomkjøttet mellom kjønnsorgan og anus. Dette bandha aktiveres på innpust og på utpust kan yogien/yoginien supplere med magelås/Uddiyana bandha for å øke effekten av treningen. Denne låsen aktiveres ved at man trekker navlen inn mot eller ut fra ryggraden. Tenk at du på utpust trekker magen inn og opp mot brystkassen og at nedre del av brystkassen trekkes inn mot ryggraden. Og slik fortsetter man med Mula bandha på innpust. Bandhas gir støtte til korsryggen og de indre organ under trening. I tillegg gjør bandhas at man holder bedre på varmen som dannes i kroppen under vinyasa og stabiliserer puls og nøytraliserer hjerneaktivitet.
Når vi bruker åndedrettet bevisst påvirkes kroppen til å produsere energi. Dette er en kraft som kan oppfattes av hjernen og viser at åndedrettet er noe man aktivt og bevisst kan påvirke til å få mer livskraft og energi.
Mennesket er energi
Tanken er at mennesket er en del av alt som omgir det. Mennesket bestemmer selv kvaliteten av den helhetlige energien som alle har til felles, fordi alle er en del av det hele. Den yogiske tanken er at vår fysiske kropp er, og er omgitt av et elektromagnetisk felt som kan sees som et kroppslig kraftverk som lagrer og genererer energi. Man oppnår ikke mer energi. Energi kan bare endres og ta ny form, enten i positiv eller negativ retning. Kroppen vår kan sees som et energisystem som har i seg syv ulike chakra/energisenter. Prana/livskraft skal flyte fritt og uten blokkering gjennom de ulike chakraene.
Hva er Prana?
Prana betyr livsenergi/livskraft og er den innebygde energi som vi har til utnyttelse. Prana sirkulerer rundt i kroppen og gir liv. Den kommer inn i vår kropp når vi puster inn, men er likevel mer enn bare syre. Prana er bindeledd mellom kropp og sjel og mellom materie og energi. Prana er en universell kraft og en ren strøm av energi som opprettholder aktiviteter i kropp, sinn og sjel. Det er ikke en kraft som bare er mennesker forunt men en kraft som finnes i alt som lever. Målet er å få prana til å flyte fritt gjennom kroppen og langs ryggraden og gjennom de ulike chakra. Får man en åpen energiflyt kjenner man seg mest levende og kan få lignet ut ubalanser i kroppen. Fysisk yoga bruker asanas og pranayama for å løse opp og frigjøre prana i kroppen. Det er også viktig å beholde prana i kroppen og ikke i en flytende sone i og rundt kroppen. Har man all prana inne i kroppen er man sin egen herre og mindre reaktiv sine omgivelser.
Kundalini betyr urkraft og er en latent universell energi som finnes i alle levende ting. Den beskrives som en sovende orm som ligger ved rotchakraet og banker på døren til den dypeste kanalen i vår ryggrad. Når denne ormen vekkes til live, kryper den sakte opp langs ryggraden og sprer sin kosmiske energi oppover i kroppen. Dette gjør at spenninger slipper taket og man kjenner seg mer levende og fri. Målet med all yoga er å vekke denne urkraft. Skjer det, økes bevisstheten og oppmerksomheten mot seg selv og sine omgivelser.
Chakrasystemet
Vi hører om chakrasystemet første gang i Rig-Veda ca. År 1550 f. Kr., i Upanishadene ca. år 900 f. Kr og i Yoga Sutras ca. år 400 f. Kr.
Chakra betyr hjul på sanskrit og er betegnelsen på nervesenter/energisenter i kroppen. Chakratanken har som utgangspunkt at mennesket er et energetisk vesen. Tanken med chakra er å vekke kundalini i kroppen gjennom å åpne opp og løse opp blokkeringer i de ulike chakraene.
Vi ser ofte chakraene avbildet som lotusblomster (som på yogaliv sin startside). Det sies at det finnes totalt 12 chakraer men bare 7 er fysisk forankret- og 8 er å finne i de fleste yogiske tekster. De syv chakraene påvirker oss fysisk, mentalt og åndelig. Chakarasystemet kan sees i sammenheng med vårt endokrine system, det vil si kjertler som produserer hormon som igjen påvirker våre følelser. Systemet skal balansere hormonene som igjen påvirker hele vår mennesklige organisme. Chakraene finnes langs ryggraden fra bekkenbunnen og opp til toppen av hodet. De førsyner kroppen med prana/livskraft og krysser soner langs ryggraden der ulike nadis/kanaler møtes. De ulike chakraene skaper energifelt/ lyssirkler og har til hensikt å vibrere eller snurre i ulike frekvenser avhengig av hvor mye energi som flyter inn i sirklene.
Chakraenes plassering langs ryggraden kan sees i analogi til vårt sentrale nervesystem. Forskere har sågar bekreftet at chakratanken står i forhold til visse senter i hjernen og med immunsystemet. Når de syv chakraene er renset, oppnår mennesket en bedre helsetilstand og en opplevelse av velbehag både fysisk, mentalt og åndelig. Å åpne opp i chakraene er en prosess som tar tid og varierer i lengde og grad fra person til person.
De ulike chakraene kobles til ulike organ og fysiske deler av kroppen:
1. Muladhara chakra. Rød; kjønnsorgan, eggstokker og testikler.
2. Svadisthana chakra. Orange; Nedre del av ryggen, tarmer, buk, binyrer, fordøyelsessystem
3. Manipura chakra. Gul; bukspyttkjertel, solar plexus, lever, galleblære, hud, nervestystem mm.
4. Anahata chakra. Grønt; tymuskjertelen, hjertet, skuldrer, bryst, nedre del av lungene.
5. Vishuddha chakra. Blått; strupen, øvre del av lungene, armer, skallebrasken, skjolbruskkjertelen.
6. Ajna chakra. Indigo; skjelettet, spesielt ryggraden, nedre del av hjernen, øynene, bihulene.
7. Sahasrara chakra. Lys fiolett/ hvit; Øvre del av hodet
| 